Kapittel 2 i Reality Checkers prosjekt har fått tittelen (UN)FAMILIAR.
Umiddelbart kan en slik tematikk synes defensiv; er det ikke det ukjente, det nye, man skal gripe etter? På den andre siden, det kjente, hvor godt kjenner vi det egentlig? Er ikke vår kunnskap og håndtering av kjente fenomen og former ofte preget av overfladiske og stereotype forståelsemønstre? Vi vil grave i det kjente, virkelig kjenne på det vante, det vi faktisk befinner oss i mentalt som fysisk.
Vi vil beholde hovedtrekkene i metoden vi har utviklet for vår felles visuelle dialog:
Den enkelte bringer inn sine foretrukne kunstverk, objekter, kostymer og kroppslige repertoar. Gjennom jevnlige møter med utprøving og diskusjon knyttet til vår felles overskrift tar vi så avgjørelser for det aktuelle utstillingsstedet.
Fortsatt vil et klassisk tema som virkelighetsbeskrivelse være sentralt for oss. Det har også gjennom samarbeidet vårt blitt klart for oss at surrealistiske og poetiske grep er viktige element i våre komposisjoner. Vi ser for oss en utstillingsserie der installasjon og performance er gjensidig avhengig av hverandre. Dette er krevende, men også utfordrende oppgaver å sette seg:
Å balansere det statiske mot det foranderlige som en samlet utstilling.
Vi vil analysere, kategorisere og demontere gjenstandene eller rekvisittene våre, men også handlingsmønstre og sekvenser. Av dette vil nye kategorier oppstå, remontering foretas sammen med nye eller utvidede kroppslige handlinger. Sagt på en annen måte: Det handler om forhold mellom kropp og ting som vi undersøker gjennom fysisk og visuell manipulasjon.
Umiddelbart kan en slik tematikk synes defensiv; er det ikke det ukjente, det nye, man skal gripe etter? På den andre siden, det kjente, hvor godt kjenner vi det egentlig? Er ikke vår kunnskap og håndtering av kjente fenomen og former ofte preget av overfladiske og stereotype forståelsemønstre? Vi vil grave i det kjente, virkelig kjenne på det vante, det vi faktisk befinner oss i mentalt som fysisk.
Vi vil beholde hovedtrekkene i metoden vi har utviklet for vår felles visuelle dialog:
Den enkelte bringer inn sine foretrukne kunstverk, objekter, kostymer og kroppslige repertoar. Gjennom jevnlige møter med utprøving og diskusjon knyttet til vår felles overskrift tar vi så avgjørelser for det aktuelle utstillingsstedet.
Fortsatt vil et klassisk tema som virkelighetsbeskrivelse være sentralt for oss. Det har også gjennom samarbeidet vårt blitt klart for oss at surrealistiske og poetiske grep er viktige element i våre komposisjoner. Vi ser for oss en utstillingsserie der installasjon og performance er gjensidig avhengig av hverandre. Dette er krevende, men også utfordrende oppgaver å sette seg:
Å balansere det statiske mot det foranderlige som en samlet utstilling.
Vi vil analysere, kategorisere og demontere gjenstandene eller rekvisittene våre, men også handlingsmønstre og sekvenser. Av dette vil nye kategorier oppstå, remontering foretas sammen med nye eller utvidede kroppslige handlinger. Sagt på en annen måte: Det handler om forhold mellom kropp og ting som vi undersøker gjennom fysisk og visuell manipulasjon.
(UN)FAMILIAR, 1. november 2015 at Gallery 3,14, Bergen
Alda / Carson / Kiphoff / Marhaug showed performative surplus from the project (Un) Familiar at
Gallery 3,14 Sunday 1st of November between 19:00 and 20:00 o'clock.
Negotiating familiar and unfamiliar obstacles of everyday life, often requires the individual to examine, dismantle, rebuild and at times reinvent the familiar, to regain familiarity. Observation of the self in familiar surroundings are subject to examination, and attempts at making sense of the world in a wider perspective manifest in artistic practice.
Audience and art production were not spatially separated, but integrated. Public and artists were all by virtue of their different positions influencing the momenet; the unknown became known, the known unknown.
Alda / Carson / Kipphoff / Marhaug viste performantivt overskudd fra prosjektet (Un)Familiar hos
Galleri 3,14 søndag 1. november mellom kl 19.00 og 20.00.
Kunstnergruppen viste performative resultater etter kunstneriske reforhandlinger av det kjente:
I våre metodiske tilnærminger av det ukjente, er det ofte av nødvendighet å granske, demontere, gjenoppbygge og til tider gjenoppfinne det kjente, for å etablere fortrolighet. Av dette vil nye kategorier oppstå, remontering foretas sammen med nye eller utvidede kroppslige handlinger.
Publikum og kunstutfoldelsen var ikke romlig adskilt, men integrert. Publikum og kunstnere var alle i kraft av sine ulike posisjoner med å påvirke øyeblikkets hendelser; det ukjente ble kjent, det kjente ukjent.
Robert Alda har sin bakgrunn fra kunstakademiet i Warszawa og har vist performance i en rekke internasjonale sammenhenger. Han har også en betydelig utstillingsproduksjon bak seg.
Gillian Carson arbeider i spennet mellom objekt og handling, blant annet vist på Biennalen i Havanna i -06.
Karen Kipphoff underviser på Høgskolen i Østfold hvor hun er professor i scenografi. Høsten -12 hadde hun et lenger opphold med påfølgende utstilling på URRA Artist Residency in Buenos Aires, Argentina.
Rita Marhaug har også mange performancevisninger og utstillingsproduksjoner å vise til og skal blant ha utstillinger i Oslo og Haugesund våren-16.
Gallery 3,14 Sunday 1st of November between 19:00 and 20:00 o'clock.
Negotiating familiar and unfamiliar obstacles of everyday life, often requires the individual to examine, dismantle, rebuild and at times reinvent the familiar, to regain familiarity. Observation of the self in familiar surroundings are subject to examination, and attempts at making sense of the world in a wider perspective manifest in artistic practice.
Audience and art production were not spatially separated, but integrated. Public and artists were all by virtue of their different positions influencing the momenet; the unknown became known, the known unknown.
Alda / Carson / Kipphoff / Marhaug viste performantivt overskudd fra prosjektet (Un)Familiar hos
Galleri 3,14 søndag 1. november mellom kl 19.00 og 20.00.
Kunstnergruppen viste performative resultater etter kunstneriske reforhandlinger av det kjente:
I våre metodiske tilnærminger av det ukjente, er det ofte av nødvendighet å granske, demontere, gjenoppbygge og til tider gjenoppfinne det kjente, for å etablere fortrolighet. Av dette vil nye kategorier oppstå, remontering foretas sammen med nye eller utvidede kroppslige handlinger.
Publikum og kunstutfoldelsen var ikke romlig adskilt, men integrert. Publikum og kunstnere var alle i kraft av sine ulike posisjoner med å påvirke øyeblikkets hendelser; det ukjente ble kjent, det kjente ukjent.
Robert Alda har sin bakgrunn fra kunstakademiet i Warszawa og har vist performance i en rekke internasjonale sammenhenger. Han har også en betydelig utstillingsproduksjon bak seg.
Gillian Carson arbeider i spennet mellom objekt og handling, blant annet vist på Biennalen i Havanna i -06.
Karen Kipphoff underviser på Høgskolen i Østfold hvor hun er professor i scenografi. Høsten -12 hadde hun et lenger opphold med påfølgende utstilling på URRA Artist Residency in Buenos Aires, Argentina.
Rita Marhaug har også mange performancevisninger og utstillingsproduksjoner å vise til og skal blant ha utstillinger i Oslo og Haugesund våren-16.
Images from the performance improvisation at Gallery 3,14
|
|
|
|
Images from the exhibition at Čiurlionis National Art Museum
In order from top:
Robert Alda, photos by Robert Alda, right image Carson's sculpture in front
Gillian Carson, photos by Robert Alda
Karen Kipphoff, photos by Robert Alda
Rita Marhaug, photos by Rita Marhaug, right image Kipphoff's sculpture on the fabric
Robert Alda, photos by Robert Alda, right image Carson's sculpture in front
Gillian Carson, photos by Robert Alda
Karen Kipphoff, photos by Robert Alda
Rita Marhaug, photos by Rita Marhaug, right image Kipphoff's sculpture on the fabric
|
|
|
|
(UN)FAMILIAR
|
Alda:“Drawing is a moment of maximum freedom and relaxation. While working with different media (photography, video, multimedia, objects, installation, performance etc), Alda constructs projects according to an apriori concept. Drawing however is always a journey for Alda; it simply starts and leads to wherever it wants Alda to be.
Kipphoff will show an artist book containing facsimiles of all the front pages of the daily paper Bergens Tidene 2011 plus risographies of sweets (size A5) and another series of photographic prints of clouds. The originals will also be presented as a combined wall installation. The images in the book are supplemented by an artist statement on the “objectification” of one years’ news in dialogue with the "subjective" consumption of news, sweets and snacks facilitating the digestion and commodification of the news. In a third work Kipphoff will show a series of ten 1,40 by 2 meter gestural ink, charcoal and pencil drawings and watercolors that express this theme in a very direct and personal way as well as possibly a fourth work, an installation of wood boards and beams on the same topic. Carson: The Practice of Everyday Life – Michel de Certeau - has encouraged and refined an interest in how people react to, think about, accept and/or solve everyday social/political issues. The works display a preference for of physical/intellectual interaction with objects (made and found). Marhaug has continued her work with a large “skin-like“ fabric originally used in Berlin in September 2013. The scale of the fabric has grown to approx.200 m2. Another material introduced during the winter is fur. Marhaug has earlier worked with soft sculptures made from leather, originally from old furniture. For Kaunas she has produced 3 soft fur sculptures. Marhaug enjoys drawing parallel to her wider art praxis, therefore in Kaunas she will present a series of drawings from objects and props used in her performance situations. |
|
Images from the exhibition opening 6th of August 2015
Opening ceremony and speech by Osvaldas Daugelis and mingeling in the exhibition space.
Photos by Rita Marhaug
Photos by Rita Marhaug
|
|
