UTSTILLINGSTILBUD!
BAKGRUNN
Billedkunstnerne Robert Alda, Gillian Carson, Karen Kipphoff og Rita Marhaug presenterer med dette sitt utstillingstilbud. Vi er kunstnere med ulike nasjonale bakgrunner, men er nå bosatt i Bergen hvor vi de siste årene har jobbet tett sammen for å utvikle både individuelt og kollektivt kunstnerisk språk. Dette mener vi å ha lyktes godt med gjennom utstillingsprosjektet DIALOGUES WITH REALITY, som ble avsluttet oktober 2013.
HVORFOR
Formålet med neste kapittel, (UN)FAMILIAR, i vårt samarbeid er å prøve ut bildedkunstens uttrykksområde i grenselandet mot det sceniske. Vi er alle fire forankret i performancetradisjonen som springer ut fra bildekunsten. Vi har alle rikholdige erfaringer med å fremføre/stille ut verk i white cube, black box og offentlig rom. Vår felles utstilling i Galleri XX1 i Warszawa, desember -12 ble en nøkkel til ønsket om å satse videre på denne utstillingshybriden mellom performance og installasjon.
Umiddelbart kan temaet "familiar" synes defensiv; er det ikke det ukjente, det nye, man skal gripe etter? På den andre siden, det kjente, hvor godt kjenner vi det egentlig? Er ikke vår kunnskap og håndtering av kjente fenomen og former ofte preget av overfladiske og stereotype forståelsemønstre? Vi vil grave i det kjente, virkelig kjenne på det vante, det vi faktisk befinner oss i mentalt som fysisk. Vi vil beholde hovedtrekkene i metoden vi har utviklet for vår felles visuelle dialog:
Den enkelte bringer inn sine foretrukne kunstverk, objekter, kostymer og kroppslige repertoar. Gjennom jevnlige møter med utprøving og diskusjon knyttet til vår felles overskrift tar vi så avgjørelser for det aktuelle utstillingsstedet. Fortsatt vil et klassisk tema som virkelighetsbeskrivelse være sentralt for oss. Det har også gjennom samarbeidet vårt blitt klart for oss at surrealistiske og poetiske grep er viktige element i våre komposisjoner. Vi ser for oss en utstillingsserie der installasjon og performance er gjensidig avhengig av hverandre. Dette er krevende, men også utfordrende oppgaver å sette seg: Å balansere det statiske mot det foranderlige som en samlet utstilling.
HVORDAN
Vi vil analysere, kategorisere og demontere gjenstandene eller rekvisittene våre, men også handlingsmønstre og sekvenser. Av dette vil nye kategorier oppstå, remontering foretas sammen med nye eller utvidede kroppslige handlinger. Sagt på en annen måte: Det handler om forhold mellom kropp og ting som vi undersøker gjennom fysisk og visuell manipulasjon.
Konkret ser vi for oss at vi som kunstnere arbeider i utstillingsrommet 2-3 ganger, avhengig av utstillingslengden. Til åpningen vil alle 4 være delaktig, mens vi stiller oss åpne for individuelle utfoldelser/performanceinnspill fra færre i løpet av utstillingsperioden for til slutt å avslutte i fellesskap.
Intensiteten i det stedsspesifikke arbeidet vil være avhengig av våre økonomiske rammer. Til kapittel 1 har vi vært heldig å motta støtte fra Bergen kommune, Billedkunstnernes vederlagsfond og Office of Contemporary Art Norway. Til kapittel 2 har vi igjen mottatt støtte fra de samme kildene, midler som i hovedsak ble brukt til å realisere utstillingen (UN)FAMILIAR på Čiurlionis National Art Museum, Kaunas i Litauen, august og september -15.
Vi håper med dette at dere finner prosjektet vårt av interesse for et utstillingssamarbeid. Kontakt oss gjerne på e-post:
[email protected]
Og vi kan avtale nærmere møte og eventuelt galleribesøk for videre diskusjon rundt utvikling av et spennende utstillingskonsept!
Billedkunstnerne Robert Alda, Gillian Carson, Karen Kipphoff og Rita Marhaug presenterer med dette sitt utstillingstilbud. Vi er kunstnere med ulike nasjonale bakgrunner, men er nå bosatt i Bergen hvor vi de siste årene har jobbet tett sammen for å utvikle både individuelt og kollektivt kunstnerisk språk. Dette mener vi å ha lyktes godt med gjennom utstillingsprosjektet DIALOGUES WITH REALITY, som ble avsluttet oktober 2013.
HVORFOR
Formålet med neste kapittel, (UN)FAMILIAR, i vårt samarbeid er å prøve ut bildedkunstens uttrykksområde i grenselandet mot det sceniske. Vi er alle fire forankret i performancetradisjonen som springer ut fra bildekunsten. Vi har alle rikholdige erfaringer med å fremføre/stille ut verk i white cube, black box og offentlig rom. Vår felles utstilling i Galleri XX1 i Warszawa, desember -12 ble en nøkkel til ønsket om å satse videre på denne utstillingshybriden mellom performance og installasjon.
Umiddelbart kan temaet "familiar" synes defensiv; er det ikke det ukjente, det nye, man skal gripe etter? På den andre siden, det kjente, hvor godt kjenner vi det egentlig? Er ikke vår kunnskap og håndtering av kjente fenomen og former ofte preget av overfladiske og stereotype forståelsemønstre? Vi vil grave i det kjente, virkelig kjenne på det vante, det vi faktisk befinner oss i mentalt som fysisk. Vi vil beholde hovedtrekkene i metoden vi har utviklet for vår felles visuelle dialog:
Den enkelte bringer inn sine foretrukne kunstverk, objekter, kostymer og kroppslige repertoar. Gjennom jevnlige møter med utprøving og diskusjon knyttet til vår felles overskrift tar vi så avgjørelser for det aktuelle utstillingsstedet. Fortsatt vil et klassisk tema som virkelighetsbeskrivelse være sentralt for oss. Det har også gjennom samarbeidet vårt blitt klart for oss at surrealistiske og poetiske grep er viktige element i våre komposisjoner. Vi ser for oss en utstillingsserie der installasjon og performance er gjensidig avhengig av hverandre. Dette er krevende, men også utfordrende oppgaver å sette seg: Å balansere det statiske mot det foranderlige som en samlet utstilling.
HVORDAN
Vi vil analysere, kategorisere og demontere gjenstandene eller rekvisittene våre, men også handlingsmønstre og sekvenser. Av dette vil nye kategorier oppstå, remontering foretas sammen med nye eller utvidede kroppslige handlinger. Sagt på en annen måte: Det handler om forhold mellom kropp og ting som vi undersøker gjennom fysisk og visuell manipulasjon.
Konkret ser vi for oss at vi som kunstnere arbeider i utstillingsrommet 2-3 ganger, avhengig av utstillingslengden. Til åpningen vil alle 4 være delaktig, mens vi stiller oss åpne for individuelle utfoldelser/performanceinnspill fra færre i løpet av utstillingsperioden for til slutt å avslutte i fellesskap.
Intensiteten i det stedsspesifikke arbeidet vil være avhengig av våre økonomiske rammer. Til kapittel 1 har vi vært heldig å motta støtte fra Bergen kommune, Billedkunstnernes vederlagsfond og Office of Contemporary Art Norway. Til kapittel 2 har vi igjen mottatt støtte fra de samme kildene, midler som i hovedsak ble brukt til å realisere utstillingen (UN)FAMILIAR på Čiurlionis National Art Museum, Kaunas i Litauen, august og september -15.
Vi håper med dette at dere finner prosjektet vårt av interesse for et utstillingssamarbeid. Kontakt oss gjerne på e-post:
[email protected]
Og vi kan avtale nærmere møte og eventuelt galleribesøk for videre diskusjon rundt utvikling av et spennende utstillingskonsept!
